Et hus som retter seg selv opp

Spørsmålet kom i 2015: hva om man kunne reise og jobbe samtidig? I årevis ble det med tegning, tenkning, måling og ny tegning. Helt til det i 2020, midt i koronatiden, ble en tom lagerhall ledig i Zaandam. I løpet av noen måneder forelå endelige byggetegninger, og den første stålrammen ble sveiset.

Boenheten er uttrekkbar: 2,40 meter bred under transport — smal nok for vanlig veitransport — og trukket ut til 4 meter på plass, som gir 16 til 32 kvadratmeter. Fundament trengs ikke: understellet retter seg selv opp, på nesten hvilket som helst underlag. Sette ned, trekke ut, bo. Og når den drar, ligger tomten der som den var.

Alt jeg hadde møtt gjennom tjue år med bygging, kom sammen i dette ene objektet. En sveiset stålramme med trekonstruksjon oppå. Isolasjon av resolskum. En fasade av rustfritt stål — vedlikeholdsfri, med varmepumpens varmeavgivelse bygget inn i selve fasaden. I taket dimmere og sensorer for lys, røyk, CO₂, fuktighet og temperatur, og motorstyring for blendingen av takvinduene. Sikringsskapet ble loddet sammen om kveldene på stuegulvteppet.

Den røde tråden er autonomi. Egen strøm fra sol, et eget 24-volts likestrømsnett, en resirkulasjonsdusj for å spare vann, og energistyring som får alt til å virke sammen. I 2021 fikk huset et navn: Homer. Navnet ble hengende — energistyringssystemet som i dag kjører hos virksomheter, heter Homer EMS, etter dette huset.

Prototypen står i verkstedet og er fortsatt under bygging; byggingen skjer i timene som blir til overs, og underveis ble det også født en sønn. Hver del som blir ferdig, er samtidig en test: fra uttrekksmekanismen til likestrømsnettet må alt først bevise seg her.

Om det noen gang kommer mer enn én, vet jeg ikke. Det som teller, er hva dette ene eksemplaret viser: at design, stål, tre, installasjon og programvare kan være én ting. Det er det eneste prosjektet uten fundament — men med fastvare.